Category Archives: Nyheter

Generalforsamling 15/09/2025

Posted on by

Generalforsamling:

Tid: Mandag 15/09/2025 kl. 18:00 – 20:00

Online via Zoom:

https://uib.zoom.us/j/62330659184?pwd=32jwHV5sDfbxgetdJdA3TOAIuIj8MU.1

Poster: posterGF2025

Dokumenter for generalforsamlingen: 

Mathematica Scandinavica skal utgis av MSP 

Posted on by

De fem nordiske matematikkforeningene driver tidsskriftet Mathematica Scandinavica. Norsk redaktør for tiden er Paul Arne Østvær og i board of associate editors er vi representert ved Espen Robstad, Sigbjørn Hervik og Kristian Seip.

På et møte 16. desember 2024 vedtok lederne for de nordiske foreningene å forsøke å koble Math. Scand.s virksomhet med et større ikkekommersielt forlag og i juni 2025 inngikk Math. Scand. en avtale med Mathematical Sciences Publishers, MSP, som innebærer at MSP står som utgiver av Math. Scand. https://msp.org/publications/journals/

Profilen, eierskapet og den redaksjonelle linjen er uendret og redaktorene oppnevnes av de skandinaviske matematikkforeningene som nå. 

Abelstipend 2025-2026

Posted on by

Norsk matematisk forening deler årlig ut Abelstipend til studenter som er opptatt ved et masterprogram i matematiske fag ved et norsk lærested.

Abelstipendene har som formål å stimulere lovende studenter til videre studier og forskning i matematiske fag.

Neste søknadsfrist er 15. april 2025. Det kan da søkes om midler for studieåret 2025/2026.  Søknadene sendes til nmf@matematikkforeningen.no

For denne søknadsrunden er maksimalbeløpet kr. 25.000,- for den første måneden og kr. 15.000,- for hver av de påfølgende månedene.  Totalt kan det deles ut kr. 50.000,-.

Neste søknadsfrist vil normalt være 15. april 2026. 

Informasjon og retningslinjer for søknader

  • Abelstipend kan tildeles studenter som er opptatt i masterprogram i matematiske fag ved norske læresteder. Abelstipendene har som formål å stimulere lovende studenter til videre studier og forskning i matematiske fag.
  • Et Abelstipend er et personlig stipend som skal dekke utgifter i forbindelse med opphold ved et utenlandsk lærested. Det gis til mastergradsstudenter ved norske læresteder som har fullført utdanning på bachelornivå eller tilsvarende. Som faglig minstekrav for tildeling av Abelstipend kreves normalt 80 studiepoeng i matematiske fag.
  • Norsk matematisk forening krever ikke reiseregning eller annen rapportering fra mottaker av Abelstipend. Norsk matematisk forening er ansvarlig for rapportering om stipendtildelingene til Skatteetaten. Mottaker av Abelstipend er selv ansvarlig for at tildelt beløp anvendes som forutsatt og for nødvendig rapportering til Skatteetaten.
  • Norsk matematisk forening fastsetter hvert år et månedlig maksimalbeløp det kan søkes om og totalbeløp for utdelingen. 
  • Norsk matematisk forening kan vedta å innvilge hele eller en del av det beløpet det er søkt om i en søknad.
  • Utlysning av Abelstipend skjer normalt en gang per år. Norsk matematisk forening er ansvarlig for utlysning og fatter beslutning om tildeling av stipend.
  • En søknad om Abelstipend skal inneholde:
    • Faglig mål for studieoppholdet
    • Navn på utenlandsk lærested der studieoppholdet planlegges gjennomført, fortrinnsvis med bekreftelse fra faglig kontaktperson og/eller dokumentasjon på at studieopphold er innvilget
    • Kandidatens karakterutskrift
    • Anbefaling fra veileder.
  • Hovedkriteriet for tildeling er faglig kvalitet.

Årsmøte og Generalforsamling 13/09/2024

Posted on by

Fredag 13/9 avholdes årsmøte i Norsk Matematisk Forening.

Sted:   Soria Moria hotell, Oslo: Det tredje nasjonale matematikermøte

 https://www.mn.uio.no/math/forskning/aktuelt/arrangementer/konferanser/nmm24/

Generalforsamling:

Tid: Fredag 13/9/2024 kl. 15:30 – 17:00

Sted: Soria Moria hotell, Oslo.

Online via Zoom:

https://uib.zoom.us/j/69910997899?pwd=KB6sRs4BSp27yVloChFE7Di40Ym98b.1

Dokumenter for generalforsamlingen: 

Årsmøte og Generalforsamling 15/9/2023

Posted on by

Fredag 15/9 avholdes årsmøte i Norsk Matematisk Forening, med inviterte foredrag, lunch, middag og generalforsamling!

Sted: Hotel Terminus, Bergen, https://www.grandterminus.no/

Påmelding innen 12/9, nødvendig for deltakelse i Lunch / Middag:

https://docs.google.com/forms/d/1OFiSEsMTBEEhbxd-NoVgNhsL1HSgwZEbICidHk-MRhQ/

Generalforsamling:

Tid: Fredag 15/9/2023 kl. 16:30

Sted: Hotel Terminus, Bergen

  • Online via Zoom: Link: se innkallingen

Dokumenter for generalforsamlingen:
https://web.matematikkforeningen.no/2023/09/05/dokumenter-til-gf-nmf-15-9-2023/

Program for dagen: 
Inviterte forelesninger, Hotel Terminus, fra 11:15:

11:15-12:05: Kris Shaw, TBA
12:05-13:00: Lunch.
13:00-13:50: Ragni Piene, “Curve counting and generating functions”
13:50-14:40: Kundan Kumar, “Free Boundary Problems and contributions of Luis Caffarelli, Abel Laureate 2023”
14:40-15:10: Coffee break.
15:10-16:00: Gereon Quick, “On counting and adding points quadratically”
16:30- end : Generalforsamling NMF, Hotel Terminus, Bergen
18:00 Middag, Hotel Terminus, Bergen

Abstrakter:

Kris Shaw, UiO: TBA.

Ragni Piene, UiO: “Curve counting and generating functions”

A classical problem in enumerative geometry is to determine how many plane curves of given degree and with given types of singularities pass through some fixed points. For example, there is 1 non-singular cubic passing through 9 points, but 12 singular cubics passing through 8 points. Such curve counting problems have received new attention because of their appearance in string theory in theoretical physics. 

There is currently no closed formula solution to the above general problem. However, as I will explain, in some cases one can determine the generating function: a formal power series whose coefficients are the desired solutions. 

Kundan Kumar, UIB: 

“Free Boundary Problems and contributions of Luis Caffarelli, Abel Laureate 2023”

Abstract: Luis Caffarelli, recipient of the Abel Prize 2023, is one of the most prolific (>350 papers with 150 collaborators) and outstanding mathematicians (having received several prizes including 2018 Shaw Prize) of current times. His main field is in the regularity of solutions for partial differential equations (PDEs) and he has made deep contributions to several areas of PDEs including free boundary problems, fully nonlinear equations, homogenization, and nonlocal equations. I will introduce Free Boundary Problems and briefly discuss his contributions in this area.

Gereon Quick, NTNU: “On counting and adding points quadratically”

Abstract: The Brouwer degree of a map is a classical and fundamental invariant in topology. It may be defined by counting points in the fiber. By taking additional algebraic information of maps into account one can define a Brouwer degree in algebraic geometry. In my talk I will introduce the ideas and computations relevant for an algebraic Brouwer degree and will discuss why this is important. I will then report on joint work with Viktor Balch Barth, William Hornslien and Glen Matthew Wilson on how one can make certain abstractly defined group structures very explicit. My focus will be on presenting a general picture rather than the details.

Vinner av Viggo Brun-prisen 2018

Posted on by

Viggo Brun-prisen for 2018 tildeles

Rune Gjøringbø Haugseng

for hans banebrytende bidrag til teorien for høyere kategorier, med anvendelser i blant annet kvantefeltteori, representasjonsteori, algebraisk geometri og geometrisk topologi, og for å ha utviklet høyere Morita-teori og berikede ∞-kategorier.

Rune Haugseng, vinner av Viggo Brun-prisen 2018. Foto

Kristian Seip, Finn Faye Knudsen, Rune Haugseng, Ragni Piene
Foto: Helge Skodvin

Komitéens begrunnelse

Rune Haugseng (født 1984) er en norsk matematiker med bachelor- og master-utdanning fra Cambridge University og med ph.d. fra Massachusetts Institute of Technology i 2013, der han hadde Haynes Miller som veileder. Han har vært ansatt som postdoktor ved Max Planck Institute for Mathematics i Bonn og ved Københavns Universitet. Høsten 2019 tiltrer han som førsteamanuensis ved NTNU.

Haugseng studerer høyere kategorier. Dette er strukturer som dukker opp mange forskjellige steder i matematikken der en egenskap typisk bare holder opp til (et hierarki av) ekvivalenser som skal passe sammen.

For eksempel er deler av Haugsengs arbeid bidrag til topologisk kvantefeltteori. Kvantefeltteorier tilordner til tid-rommet (geometri) dets tilstandsrom (algebra) med en tidsutviklings-operator. Dette skal skje på en måte der sammensetningen av den lokale informasjonen bestemmer det globale. Å gjøre dette til en matematisk tilfredsstillende teori viser seg å være en formidabel oppgave som har opptatt matematikere i tiår. Problemet er at mange ting griper inn i hverandre og gir et uhyre komplekst system av koherensproblemer. Deler av Haugsengs arbeider har også direkte koblinger til derivert algebraisk geometri der tilsvarende fenomener er en del av teorien.

Blant Haugsengs mange viktige arbeider er det to monumentale bidrag: I et 140-siders banebrytende fellesarbeid med David Gepner, publisert i Advances in Mathematics, utvikler de teorien for berikede ∞-kategorier, og i et 100-siders arbeid, publisert i Geometry & Topology, løser Haugseng det sentrale problemet om hvordan konstruere en høyere versjon av Morita-kategorien av assosiative algebraer, bimoduler og bimodul-homomorfier. Haugsengs arbeid gir en kontekst for faktoriseringshomologi, en topologisk variant av Beilinson–Drinfelds kiralhomologi fremmet av Jacob Lurie. Gitt en En-algebra (en algebra der kommutativitet holder opp til “nivå n”) gir faktoriseringshomologi opphav til en topologisk kvantefeltteori for n-dimensjonale mangfoldigheter.

Haugsengs nyvinninger gir en plattform for å virkeliggjøre eksisterende strate- gier slik at sentrale formodninger kan angripes for alvor. Haugseng står selv i en unik posisjon til å utnytte denne muligheten.
Ved siden av å utvikle ny matematikk har Haugseng også kommet med vesentlige bidrag til fagfeltet gjennom å klare opp i forskjeller mellom konkurrerende teorier.

I sum har Haugseng vist seg som en fremragende ung matematiker som evner å kombinere sin gjennomtrengende innsikt med rå matematisk kraft i et svært aktivt og kompetitivt forskningsområde.