Fredag 15/9 avholdes årsmøte i Norsk Matematisk Forening, med inviterte foredrag, lunch, middag og generalforsamling!

Sted: Hotel Terminus, Bergen, https://www.grandterminus.no/

Påmelding innen 12/9, nødvendig for deltakelse i Lunch / Middag:

https://docs.google.com/forms/d/1OFiSEsMTBEEhbxd-NoVgNhsL1HSgwZEbICidHk-MRhQ/

Generalforsamling:

Tid: Fredag 15/9/2023 kl. 16:30

Sted: Hotel Terminus, Bergen

• Online via Zoom: Link: se innkallingen

Dokumenter for generalforsamlingen:
https://web.matematikkforeningen.no/2023/09/05/dokumenter-til-gf-nmf-15-9-2023/

Program for dagen: 
Inviterte forelesninger, Hotel Terminus, fra 11:15:

11:15-12:05: Kris Shaw, TBA
12:05-13:00: Lunch.
13:00-13:50: Ragni Piene, “Curve counting and generating functions”
13:50-14:40: Kundan Kumar, “Free Boundary Problems and contributions of Luis Caffarelli, Abel Laureate 2023”
14:40-15:10: Coffee break.
15:10-16:00: Gereon Quick, “On counting and adding points quadratically”
16:30- end : Generalforsamling NMF, Hotel Terminus, Bergen
18:00 Middag, Hotel Terminus, Bergen

Abstrakter:

Kris Shaw, UiO: TBA.

Ragni Piene, UiO: “Curve counting and generating functions”

A classical problem in enumerative geometry is to determine how many plane curves of given degree and with given types of singularities pass through some fixed points. For example, there is 1 non-singular cubic passing through 9 points, but 12 singular cubics passing through 8 points. Such curve counting problems have received new attention because of their appearance in string theory in theoretical physics. 

There is currently no closed formula solution to the above general problem. However, as I will explain, in some cases one can determine the generating function: a formal power series whose coefficients are the desired solutions. 

Kundan Kumar, UIB: 

“Free Boundary Problems and contributions of Luis Caffarelli, Abel Laureate 2023”

Abstract: Luis Caffarelli, recipient of the Abel Prize 2023, is one of the most prolific (>350 papers with 150 collaborators) and outstanding mathematicians (having received several prizes including 2018 Shaw Prize) of current times. His main field is in the regularity of solutions for partial differential equations (PDEs) and he has made deep contributions to several areas of PDEs including free boundary problems, fully nonlinear equations, homogenization, and nonlocal equations. I will introduce Free Boundary Problems and briefly discuss his contributions in this area.

Gereon Quick, NTNU: “On counting and adding points quadratically”

Abstract: The Brouwer degree of a map is a classical and fundamental invariant in topology. It may be defined by counting points in the fiber. By taking additional algebraic information of maps into account one can define a Brouwer degree in algebraic geometry. In my talk I will introduce the ideas and computations relevant for an algebraic Brouwer degree and will discuss why this is important. I will then report on joint work with Viktor Balch Barth, William Hornslien and Glen Matthew Wilson on how one can make certain abstractly defined group structures very explicit. My focus will be on presenting a general picture rather than the details.

Viggo Brun-prisen for 2018 tildeles

Rune Gjøringbø Haugseng

for hans banebrytende bidrag til teorien for høyere kategorier, med anvendelser i blant annet kvantefeltteori, representasjonsteori, algebraisk geometri og geometrisk topologi, og for å ha utviklet høyere Morita-teori og berikede ∞-kategorier.

Komitéens begrunnelse

Rune Haugseng (født 1984) er en norsk matematiker med bachelor- og master-utdanning fra Cambridge University og med ph.d. fra Massachusetts Institute of Technology i 2013, der han hadde Haynes Miller som veileder. Han har vært ansatt som postdoktor ved Max Planck Institute for Mathematics i Bonn og ved Københavns Universitet. Høsten 2019 tiltrer han som førsteamanuensis ved NTNU.

Haugseng studerer høyere kategorier. Dette er strukturer som dukker opp mange forskjellige steder i matematikken der en egenskap typisk bare holder opp til (et hierarki av) ekvivalenser som skal passe sammen.

For eksempel er deler av Haugsengs arbeid bidrag til topologisk kvantefeltteori. Kvantefeltteorier tilordner til tid-rommet (geometri) dets tilstandsrom (algebra) med en tidsutviklings-operator. Dette skal skje på en måte der sammensetningen av den lokale informasjonen bestemmer det globale. Å gjøre dette til en matematisk tilfredsstillende teori viser seg å være en formidabel oppgave som har opptatt matematikere i tiår. Problemet er at mange ting griper inn i hverandre og gir et uhyre komplekst system av koherensproblemer. Deler av Haugsengs arbeider har også direkte koblinger til derivert algebraisk geometri der tilsvarende fenomener er en del av teorien.

Blant Haugsengs mange viktige arbeider er det to monumentale bidrag: I et 140-siders banebrytende fellesarbeid med David Gepner, publisert i Advances in Mathematics, utvikler de teorien for berikede ∞-kategorier, og i et 100-siders arbeid, publisert i Geometry & Topology, løser Haugseng det sentrale problemet om hvordan konstruere en høyere versjon av Morita-kategorien av assosiative algebraer, bimoduler og bimodul-homomorfier. Haugsengs arbeid gir en kontekst for faktoriseringshomologi, en topologisk variant av Beilinson–Drinfelds kiralhomologi fremmet av Jacob Lurie. Gitt en En-algebra (en algebra der kommutativitet holder opp til “nivå n”) gir faktoriseringshomologi opphav til en topologisk kvantefeltteori for n-dimensjonale mangfoldigheter.

Haugsengs nyvinninger gir en plattform for å virkeliggjøre eksisterende strate- gier slik at sentrale formodninger kan angripes for alvor. Haugseng står selv i en unik posisjon til å utnytte denne muligheten.
Ved siden av å utvikle ny matematikk har Haugseng også kommet med vesentlige bidrag til fagfeltet gjennom å klare opp i forskjeller mellom konkurrerende teorier.

I sum har Haugseng vist seg som en fremragende ung matematiker som evner å kombinere sin gjennomtrengende innsikt med rå matematisk kraft i et svært aktivt og kompetitivt forskningsområde.