Norsk matematisk forening deler årlig ut Abelstipend til studenter som er opptatt ved et masterprogram i matematiske fag ved et norsk lærested.

Abelstipendene har som formål å stimulere lovende studenter til videre studier og forskning i matematiske fag.

Neste søknadsfrist er 15. april 2026. Det kan da søkes om midler for studieåret 2026/2027.  Søknadene sendes til nmf@matematikkforeningen.no

For denne søknadsrunden er maksimalbeløpet kr. 25.000,- for den første måneden og kr. 15.000,- for hver av de påfølgende månedene.  Totalt kan det deles ut kr. 50.000,-.

Neste søknadsfrist vil normalt være 15. april 2027. 

Informasjon og retningslinjer for søknader

• Abelstipend kan tildeles studenter som er opptatt i masterprogram i matematiske fag ved norske læresteder. Abelstipendene har som formål å stimulere lovende studenter til videre studier og forskning i matematiske fag.
• Et Abelstipend er et personlig stipend som skal dekke utgifter i forbindelse med opphold ved et utenlandsk lærested. Det gis til mastergradsstudenter ved norske læresteder som har fullført utdanning på bachelornivå eller tilsvarende. Som faglig minstekrav for tildeling av Abelstipend kreves normalt 80 studiepoeng i matematiske fag.
• Norsk matematisk forening krever ikke reiseregning eller annen rapportering fra mottaker av Abelstipend. Norsk matematisk forening er ansvarlig for rapportering om stipendtildelingene til Skatteetaten. Mottaker av Abelstipend er selv ansvarlig for at tildelt beløp anvendes som forutsatt og for nødvendig rapportering til Skatteetaten.
• Norsk matematisk forening fastsetter hvert år et månedlig maksimalbeløp det kan søkes om og totalbeløp for utdelingen. 
• Norsk matematisk forening kan vedta å innvilge hele eller en del av det beløpet det er søkt om i en søknad.
• Utlysning av Abelstipend skjer normalt en gang per år. Norsk matematisk forening er ansvarlig for utlysning og fatter beslutning om tildeling av stipend.
• En søknad om Abelstipend skal inneholde:
  • Faglig mål for studieoppholdet
  • Navn på utenlandsk lærested der studieoppholdet planlegges gjennomført, fortrinnsvis med bekreftelse fra faglig kontaktperson og/eller dokumentasjon på at studieopphold er innvilget
  • Kandidatens karakterutskrift
  • Anbefaling fra veileder.
• Hovedkriteriet for tildeling er faglig kvalitet.

Open save panel

• Post

Viggo Brun-prisen for 2024 tildeles:

Jørgen Vold Renemmo

for hans fremragende bidrag til teorien og anvendelsene av deriverte kategorier i algebraisk geometri, spesielt for løsningen til “Crepant Resolution”–formodningen i Donaldson–Thomas teori, for introduseringen av ‘hori-mologiskdualitet’, for et nytt bevis av Torelli-teoremet for kubiske firfoldigheter og or konstruksjonen av de første eksemplene av Fano-varieteter med torsjon i den tredje kohomologigruppen.

Jørgen Vold Rennemo (f.dt 1989) er en norsk matematiker med mastergrad fra Universitetet i Oslo i 2010 og doktorgrad fra Imperial College, London, i 2015. Etterpå var postdoktor ved Universitetet i Oxford fra 2015 til 2017. I 2017 kom han til Universitetet i Oslo, f.rst som postdoktor og fra 2021 som førsteamanuensis.

Rennemos forskningsfelt er algebraisk geometri. Hans interesser omfavner teori og anvendelser av deriverte kategorier, spesielt enumerativ geometri, Donaldson–Thomas invarianter, homologisk projektiv dualitet, Hilbertskjemaer og birasjonal geometri av trefoldigheter og firfoldigheter.

Rennemo er både en kreativ problemløser og en teoribygger, med en enorm bredde og dybde, som publiserer i brede og veldig prestisjetunge journaler. Det er spesielt innenfor temaet deriverte kategorier at han har oppnådd sine sterkeste resultater.

Rennemos kanskje mest oppsiktsvekkende resultat er løsningen på “Crepant Resolution”–formodningen i artikkelen “A proof of the Donaldson-Thomas crepant resolution conjecture” skrevet med Sjoerd Beentjes og John Calabrese og publisert i Inventiones Mathematicae i 2022. Dette er en veldig sentral og dyp formodning innenfor enumerativ geometri motivert av fenomener i strengteori og var formulert av Bryan, Cadman and Young (publisert i 2012). For å løse formodningen introduserer forfatterne nye teknikker forbundet med “wall-crossing” i den deriverte kategorien og i motiviske Hall–algebraer.

Et annet viktig bidrag er introduseringen av teorien for Hori-mologisk dualitet i artikkelen “Hori-mological projective duality” skrevet med Ed Segal, publisert i Duke Mathematical Journal i 2019. Dette er et stort teoretisk rammeverk som gjør det enklere å utføre beregninger med deriverte kategorier for en klasse av algebraiske varieteter. Mer presist gir artikkelen en delvis løsning på en formodning av A. Kuznetsov om homologisk projektiv dualitet ved å fortolke og bevise en viss dualitet av ikkeabelske gaugede lineære sigma-modeller introdusert av K. Hori. Det oppsiktsvekkende fenomenet av homologisk projektiv dualitet blant deriverte kategorier av koherente knipper på projektive varieteter ble oppdaget av Kuznetsov (publisert i 2007). Et ytterligere bidrag av Rennemo innenfor dette temaet er i “The homological projective dual of Sym2 P(V )” publisert i Compositio Mathematica i 2020. Her generaliserer Rennemo tilfellet av Veronese-embeddingen, utarbeidet av Kuznetsov, til tilfellet av den naturlige morfismen Sym2 P(V ) → P(Sym2 V ), hvor V er et vektorrom; som en interessant anvendelse finner Rennemo et nytt bevis for den deriverte ekvivalensen av et par av ikke-birasjonale Calabi–Yau trefoldigheter, som tidligere hadde blitt vist av Hosono og Takagi.

I artikkelen “Hochschild cohomology versus the Jacobian ring and the Torelli theorem for cubic fourfolds”, skrevet med Daniel Huybrechts og publisert i Algebraic Geometry i 2019, gir Rennemo et nytt bevis for det berømte globale Torelli-teoremet for glatte kubiske firfoldigheter, f.rst bevist av Claire Voisin med helt andre teknikker. Arbeidet er et eksempel på en anvendelse av den veldig abstrakte teorien av deriverte kategorier for å bevise et fundamentalt teorem i studiet av kubiske firfoldigheter. Et annet hovedresultat artikkelen dreier seg om strukturen ev en viss variant av Hochschildkohomologi av Kuznetsov-kategorien til en glatt hyperflate.

I den ferske artikkelen “Fano varieties with torsion in the third cohomology group” skrevet med John Christian Ottem, nettopp publisert I Journal für die reine und angewandte Mathematik, finner Rennemo de første kjente eksemplene av Fano-varieteter med torsjon i den tredje kohomologigruppen. Disse eksemplene er konstruert som doble overdekninger av lineære seksjoner av rang-loci til symmetriske matriser, og kan betraktes som h.yeredimensjonale analogier til Artin–Mumford trefoldigheten. Som en anvendelse besvarer forfatterne et spørsmål av Claire Voisin angående konivå- og sterkkonivå-filtrasjoner av rasjonalt sammenhengende varieteter.

Rennemo har også studert kohomologi til Hilbertskjemaet av punkter på varieteter og har oppnådd viktige resultater som har anvendelser til kurvetellingsteori i “Universal polynomials for tautological integrals on Hilbert schemes” (Geometry & Topology 2017) og “Homology of Hilbert schemes of points on a locally planar curve” (JEMS 2018).

Som konklusjon er Rennemos forskningsproduksjon bemerkelsesverdig, med mange banebrytende resultater som har etablert ham som en ledende forsker i fagfeltet algebraisk geometri i ung alder.

På the International Congress of Basic Science, Beijing mottok Andrii Bondarenko, Kristian Seip og Nina Holden alle Frontiers of Science Awards.

Se her for mer informasjon om Frontier of Science Award

The Viggo Brun Prize for 2022 is awarded to:

Nina Holden

for her exceptionally deep and broad contributions to probability theory, especially for her work on random surfaces and quantum gravity in two dimensions.

Nina Holden (born 1986) is a Norwegian mathematician with MSc from the University of Oslo in 2010 and PhD from the Massachusetts Institute of Technology in 2018. She is currently a Post-Doc at ETH Zürich and has accepted a position as Associate Professor at the Courant Institute of Mathematical Sciences, New York University, starting in fall 2022. In 2021 Nina Holden was honored with the Maryam Mirzakhani New Frontiers Prize.

Holden’s research field is probability theory. She has successfully pursued an impressive number of topics: Liouville Quantum Gravity (LQG), Schramm–Loewner evolutions (SLE), random planar maps, statistical physics, data reconstruction, graphons, fine properties of Brownian motion, the Schelling model, and more. Her results are of theoretical nature, but have important implications in theoretical physics (conformal field theory, string theory, the understanding of gravity), as well as real-world phenomena such as phase transitions for random systems. Her proofs involve a wide variety of different techniques and ideas.

Holden’s perhaps most remarkable achievement, for which she was awarded the Maryam Mirzakhani New Frontiers Prize, concerns the convergence of uniform random planar triangulations (URPT) to LQG. Physicists have believed, since at least the 1980s, that if one takes an appropriate limit of large number of vertices of the URPT, one should obtain some form of convergence to LQG. In other words, just as discrete random walks converge to continuum random paths of Brownian motion, it should be the case that discrete random surfaces converge to continuum random surfaces.

In joint work with Xin Sun, Holden establishes this fact in a very precise way. They prove that if uniformly random planar triangulations are embedded in the plane via the so called Cardy embedding, then the embedded map converges to LQG. This result and various ramifications span six publications, with several co-authors, that are noteworthy in their own right and that have been published or accepted for publication in highest level journals such as Memoirs of the American Mathematical Society, Annales de l’Institut Henri Poincaré and Acta Mathematica.

In addition to the monumental results related to the Cardy embedding, Holden also has several other impressive achievements, in particular within the broad subject of conformal probability, from which we give some samples:

In “A distance exponent for Liouville quantum gravity”, with E. Gwynne and X. Sun, Probability Theory and Related Fields (2018), she has made some of the most important progress on the still somewhat mysterious problem of understanding distance functions on Liouville quantum gravity surfaces.

The paper “SLE as a mating of trees in Euclidean geometry”, with X. Sun, Communications in Mathematical Physics (2018), explains a fundamental property of the scaling limit of a uniformly random spanning tree, namely that it is in some sense determined by the structure of the graph itself.

The paper “An almost sure KPZ relation for SLE and Brownian motion”, with E. Gwynne and J. Miller, Annals of Probability (2020), provides a very general way to understand dimensions of random fractals arising in conformal probability, many related to statistical physics models.

In “Brownian motion correlation in the peanosphere for κ > 8”, with E. Gwynne, J. Miller and X. Sun, Annales de l’Institut Henri Poincar ́e (2017), an answer is given to a fundamental question asked by Miller and Sheffield in one of their papers.

The paper “Conformal welding for critical Liouville quantum gravity”, with E. Powell, Annales de l’Institut Henri Poincaré (2021), solves a problem about SLE and the conformal welding theory of LQG surfaces by extending the γ < 2 theory to the critical γ = 2 case.

In “Dimension transformation formula for conformal maps into the complement of an SLE curve”, with E. Gwynne and J. Miller, Probability Theory and Related Fields (2019), a formula is proved relating the Hausdorff dimension of a deterministic Borel subset of R and the Hausdorff dimension of its image under a conformal map from the upper half-plane to a complementary connected component of an SLE curve.

Outside of conformal probability, Holden has solved, in “How round are the complementary components of planar Brownian motion?”, with S. Naçu, Y. Peres,and T. S. Salisbury, Annales de l’Institut Henri Poincaré (2019), one of the more fundamental questions about the complementary components of planar Brownian motion, namely the extent to which they tend to be “round”, that is, have area on the same order of the square of their diameter. In the well-cited and recognized “Sparse exchangeable graphs and their limits via graphon processes”, with C. Borgs, J. T. Chayes and H. Cohn, Journal of Machine Learning Research (2018), so–called graphons are studied, which constitute an approach to large dense graphs. In addition, Holden has obtained interesting results on trace reconstruction problems for random strings and deletion probabilities in “Trace reconstruction with varying deletion probabilities”, with L. Hartung and Y. Peres, Analytic Algorithmics and Combinatorics (ANALCO) (2018), and in “Subpolynomial trace reconstruction for random strings and arbitrary deletion probability”, with R. Pemantle and Y. Peres, Conference On Learning Theory (COLT) (2018). The problems in this area involve the extent to which one can recover information about a string of characters when some of the characters have been randomly removed.

In conclusion, Holden’s research record is truly astonishing, with papers of exceptional depth and breadth published in first class journals, and she has very rapidly established herself as one of the leading researchers in probability theory at highest international level.

The board of the Norwegian Mathematical Society and the Norwegian National Committee for Mathematics has on February 27, 2022 issued the following statement concerning the invation of Ukraine and the upcoming ICM and IMU General Assembly:

«Mathematicians in Norway have been looking forward to celebrating mathematics this summer with people from around the world in Saint Petersburg, a city with a long and important tradition in mathematics. We strongly condemn the Russian government’s brutal invasion of Ukraine and we support IMU’s decision not to hold the 2022 International Congress of Mathematicians (ICM 2022)  in Saint Petersburg. 
Our thoughts are with our colleagues and the people in Ukraine suffering from the ongoing war and also with our colleagues and the people in Russia who are protesting against these unlawful actions of their government.»

«Norske matematikere har sett fram til å feire matematikk i sommer sammen med mennesker fra hele verden i Sankt Petersburg, en by med lange og viktige matematiske tradisjoner.  Vi fordømmer på det sterkeste den russiske regjeringens brutale invasjon av Ukraina og vi støtter IMUs avgjørelse om å ikke avholde den internasjonale matematikkongressen i Sankt Petersburg.  
Våre tanker er med våre kolleger og det ukrainske folk som lider under den pågående krigen og også med våre kolleger og alle i Russland som protesterer mot disse ulovlige handlingene begått av deres styresmakter.»

Yours sincerely,

Hans Z. Munthe-Kaas

President of the Norwegian Mathematical Society

Vi ber om at alle som ønsker å avholde Abelsymposium 2023 sender en skisse til mailto:nmf@matematikkforeningen.no innen 1. september 2023.

Styret i NMF vil velge ut en av skissene og gi i oppgave å utarbeide en full søknad.

Skissen bør inneholde:

• Tema / tittel for symposiet
• Noen mulige foredragsholdere (det er ikke nødvendig med bekreftelse på dette tidspunkt)
• Mulige datoer
• Sted

Viggo Brunprisen 2022 skal deles ut under Norsk Matematikermøte i Tromsø 1.-2. september.

Nominasjoner best sendt til mailto:nmf@matematikkforeningen.no innen 20. april 2022.

Statutter: https://web.matematikkforeningen.no/viggo-brun-prisen/

The Viggo Brun Prize 2020 is awarded to John Christian Ottem for his deep and original contributions to algebraic geometry, especially to the theory for birational varieties of higher dimension and to questions concerning positivity and existence of cycles.

John Christian Ottem (born 1985) is a Norwegian mathematician with a bachelor and a master degree from the University of Oslo. His PhD degree is from the University of Cambridge in 2013, where his advisor was Burt Totaro. Ottem held a post doc position at the University of Cambridge from 2013 to 2016. In 2016 he became an associate professor – and in 2019 a professor – at the University of Oslo.

Ottem’s research is within algebraic geometry. His work shows large breadth and originality. He obtains deep results, both alone and in collaboration with others, and publishes in very good, general mathematical journals. The prob- lems he chooses are often classical, but he attacks and solves them by using sophisticated modern techniques.

Ottem has contributed to three of “hottest” problems in algebraic geometry: higher dimensional birational geometry, the Hodge conjecture, and Hartshorne’s conjecture.

The study of cycles on projective varieties is a recurring theme in Ottem’s research, in particular in connection with properties like ampleness and positiv- ity. His two first papers, wwritten when he was a master student, were about Cox rings of certain algebraic surfaces. In his PhD thesis he studied ample sub- varieties and line bundles on projective varieties and the relationship between ampleness and positivity. In an article published in the Journal of the European Mathematical Society Ottem studies subvarieties with ample normal bundle in a smooth projective variety. In codimension 1 these are positive divisors and well understood, but in higher codimension there are many open questions. Ottem shows that the cohomology classes of curves with ample normal bun- dle are “big” and movable. This has potentially important consequences for Hartshorne’s famous conjecture about complete intersections.

Together with Jørgen Vold Rennemo, Ottem gave the first counterexamples to the socalled “birational Torelli problem” for Calabi–Yau threefolds. This is a well known conjecture about Calabi–Yau threefolds going back to the 1980’s. The article has led to much acitivity in the area of derived equivalent Calabi–Yau manifolds and the Grothendieck ring of varieties.

Among other highlights is a joint work with Olivier Benoist, where they show that the integral version of the Hodge conjecture does not hold for three- folds with Kodaira dimension 0. In another paper they consider Grothendieck’s “coniveau” and “strong coniveau” filtrations on the cohomology groups of a variety and give the first examples where these two filtrations are different.

A joint work with Stefan Schreieder has as its starting point Mori’s question from 1975 on whether smooth deformations of hypersurfaces of prime degree also are hypersurfaces. Ottem and Schreieder give a positive answer to this question for quintic hypersurfaces of arbitrary dimension and septic hypersurfaces of dimension three. A corollary of their results is a famous theorem of Horikawa concerning deformations of quintic surfaces.

In collaboration with Johannes Nicaise, Ottem considers the classical prob- lem of determining which hypersurfaces are rational, i.e., birationally equivalent to a projective space. Nicaise and Ottem use motivic obstruction to show the existence of several new classes of stably irrational hypersurfaces and complete intersections. An important ingredient is tropical degeneration techniques. In another joint work they construct a refinement of motivic volume, which general- izes the version of motivic volume due to Nicaise and Schinder and the birational version due to Kontsevitch and Tschinkel. They show how their techniques give rise to explicit examples of obstructions to stable rationality.